Haïti/Justice : Extradition vers la France d’Amaral Duclona

d4977afa-5ea1-4443-9120-f44555c3c97b1jpg__209__400__cropz0x209y400 L’ex-homme fort de Cité Soleil, Amaral Duclona, a été extradé jeudi soir de la République dominicaine vers la France pour sa participation présumée dans l’assassinat en 2005 d’un consul honoraire français en Haïti.

Agé de 31 ans, Amaral Duclona a été arrêté au début du mois de septembre dernier dans une province en République dominicaine où il se faisait passer pour Berthone Jolicoeur.

L’ancien redoutable chef de gang de Bélékou, un des quartiers fragiles de Cité Soleil (nord de Port-au-Prince), a été remis mains et poings liés à des officiers de la police française venus spécialement le chercher dans la capitale dominicaine, selon les informations relayées par la presse locale.

Le meurtrier présumé a été mis à bord d’un vol d’Air France.

En novembre 2009, le service de l’immigration haïtienne avait reconnu avoir délivré deux passeports réguliers à Amaral Duclona et Berthone Jolicœur qui correspondent à une seule et même personne.

L’un de ces passeports a été délivré en 2003 et l’autre en 2005.

Le président René Préval avait, en personne, remis aux autorités judiciaires de la République dominicaine les documents ouvrant la voie à son transfèrement vers la France.

Début décembre 2009, la Cour suprême dominicaine avait autorisé l’extradition vers la France du ressortissant haïtien qui se trouvait sur son territoire.

Outre l’enlèvement suivi de l’assassinat du consul français, Paul Henri Mourral, Amaral Duclona est soupçonné d’implication dans d’autres crimes commis en Haïti. [dol/rv2000]

Une pensée sur “Haïti/Justice : Extradition vers la France d’Amaral Duclona

  • 8 janvier 2010 à 2:09 PM
    Permalink

    Pito sa pase pou yo ta kitel ap fe e defe nan peyi Ayiti pou patron li yo. Kanmenm, se yon asasen an mwens nan peyi a. M pa kon si nou remake sa: Leta an Ayiti pa di yo gen anyen kont mesye sa non. Kidonk, si li pa anafe ak Lafrans, lap lib e libe? O bondye!
    ALA TRAKA SAW KO WE.

    Répondre
  • 8 janvier 2010 à 6:42 PM
    Permalink

    lot bandi yo a pran leson paske se Preval ki bay otorite nan peyi vwazin dokiman pou identifye identite ansyen patizan lan. antouka nou we le 4 mare 3 ya-p vire kite nou nan konba pou kont nou.

    Répondre
  • 9 janvier 2010 à 5:29 AM
    Permalink

    jodi an neg site soley, ti neg nan bidonvil a sispann fe krim pou moun,ya pran leson sou sa kap pase Amaral la. kote Aristid , kote Preval, se sel Amaral ki al nan prizon jodi an. Preval mare sosi li ak Aristid pou fe konpran yo lenmi, epi yap fe ti neg sevel wowot fe tenten. Aristid pa sou tounen nan peyi an vreman, men li bezwen yon viktim pou demontre yo anpechel. Aristid konen ti fos GNB selman pa ta ka voyel ale. Sil te vle touen, li ta aji kom sa dwa pou fanmi lavalas tounen yon veritab pati, men li pa bezwen fanmi lavalas gen pouvwa pou rene sivil, paul raymond ki pa konprann anyen al fe delegasyon al chechel, Le sa-a moun tap demaskel. Sispann fe krim pou Aristid ak Preval, se kokot ak figaro yo ye. Tout moun ki rantre nan mitan 2 moun sa yo mouri, sonje jan Dominik, Pere ti jan, Kolonel Lamy, Bob Manuel manke pase. Moun ki ka konprann, konprann. Ann gonfle fos ponyet nou pito pou nou bay Preval yon repons pandan nap di Amaral kouraj.

    Répondre
  • 9 janvier 2010 à 10:45 AM
    Permalink

    Hey ,hey hey !!! Joel bastien !!!

    Rendyennen’w freranm. Si wap pale de kriminel, de ansasen, fok w reyalize ke depi lontan, ti neg, malgre sakap pase chak jou nan jerayo, yo refize pran leson. Yo refize konprann ke jou tonnel la kraze, gwo chabrak yo ap gen avyon vin chache yo ake fanmi ayo, eke se yo menm ki toujou ap peye pokase ya, poutet yote twocho douvan bannan. Yo refize konprann ke menmle bos yowa ta avi, men lipa etenel.Sel GRANMET la ki etenel. Yo toujou bay tetayo twop pouvwa. Yo kale dadarayo twop, leyo o pouvwa, osnon gen yon tikat nan poch ayo.

    Mwen pa renmen we wap makornen ansasen yo ak chef letayo. Sapavle di ke map eseye defann mesye sayo, paske yo konn pase lod formel bay sevel wowot yo, e enbesil sayo toujou two kontan pou yal montre ti pep’la ki longe pouvwa yo; pandan ke YO PA PANSE a malmakak osnon lapire ke pouvwa toujou bay an retou.

    Si nou kapab renminen nou byen, nou ka raple’w ke Dr. F. DUVALIER te konn di makout Nodwes yo:  » LE’N TANDE BAGAY LA YON TIJAN, YON TIJAN, NOU PA BEZWEN’M BANOU LOD POUN RANTRE POTOPRENS, VINI METE LOD NAN DEZOD. MWEN BANOU LOD YON FWA POU TOUT « .

    Yon lot bor, map mande RNDDH ki fe yon bel pwopozisyon, lel mande pou AMARAL ta dwe jije an Ayiti, pouki li kite bef fini pase anvan li rele,FEMEN barye ya ?

    Mesi anpil.
    01/09/2010

    Répondre
  • 9 janvier 2010 à 10:57 AM
    Permalink

    @ MER JOEL BASTIEN
    JE vous trouve incoherent , incompetent, imbecile et stupide a la fois.Quand vous n’avez plus rien a dire la sagesse vous oblige a vous taire.Amaral courage, mais quel stupidite, si vous avez ete un des bandes d’Amaral n’ayez pas peur , on viendra juste apres vous car il va faire des revelations a dix-huit ans on est majeur on est responsable. merci

    Répondre
  • 10 janvier 2010 à 6:17 AM
    Permalink

    Monche Jean Patrick,mwen deside di w sa mwen vle di w la an bon kreyol,magouye.Ou mechan anpil sa demontre ou se yon moun k’ap travay nan pale nasyonal.Kiyes ou panse ki pa ka reponn ou pandan w’ap vle fe konprann ou se moun elit la,elit de wat.Mwen ekri ou nan lang sa a,paske se lang ke popilasyon nou an pi byen konprann,nou rekonet sa.Nou pa menm jan ak ou,pandan n’ap eseye travay pou n’ ka tounen vin ba yo sa nou te pran,konsa ou menm ak ti gwoup ou an ap sispann rele yo analfabet.Se vre si yo pat konprann jwet ke ti gwoup ou an ap jwe ak yo pandan y’ap femen inivesite pou yo ka jwenn plis Amaral pou travay pou yo.Pep la poko ka konprann si Preval se te Boutilye li te fet,se pa fot yo ak ki mwayenm pou yo ta jwenn yo enfomasyon konsa.Ti gwoup sa a swadizan ki di yo se klas boujwa a dwe ranplase pa yon lot gwoup de moun,moun ki pi imen,n’ap jwenn yo yo la,yo nan lot peyi nou ka jwenn yo Kanada,La Swed,paske nan peyi sa a dwa moun respekte sekte afe sa a gen sans imanis lakay yo,travay mwen se rive fe peyizan yo konprann entere yo genyen pou yo fe yon revolisyon kont ti gwoup sa a chanje li,paske yo pa imen,se vye desandan Arab yo ye,se vole ak kriminel yo ye yo sal yo led,entere yo se fe kob nan tout sans epi pou yo retounen nan Mwayen oryan.Pandan yo gen ajan yo sou teren an tankou JEAN PATRICK ki la ki pou travay pou yo,Felisitasyon mesye JEAN,pi gwo enkoyeran an,pi gwo enkopetan an,pi gwo enbesil la se ou pa gen dwa kont opinyon yon lot pandan ou atake li direk,mwen fe sa se pou ou menm se ak sa ou ekri yo mwen gen pwoblem.M’ap di ou byen mwen te pale ak Amaral nan yon zon ki rele Laromana nan Repiblik vwazin kote m’ap viv,mwen Santyago li te fe m’konnen kob sa yo l’ap jere a,se yon italyen ki te we li nan yon otel kote li menm t’ap travay,italyen nan te renmen li e li te vin bay li jere biznis pou li ki se vann kay,ou we JEAN PATRICK,Amaral pa yon enbesil li te konn sa l’ap fe tre byen,paske le li dim’sa mwen t’ap kwe,paske nan zon sa a yo rele la Romana a se yon zon kote van kay ak te yon youn nan gwo biznis,paske se la te vann pi che nan karayib la si ou pat konnen Jean Patrick,mwen ta swete ou mache petet ou ta rive an Frans pet franse yo ta di w ke ou pa konn pale franse ou konnen byen pou yo se yo sel ki pale franse nou menm Ayisyen se ayisyen nou pale si yo vle nou gen mwayen kominikasyon nou kan menm,menm jan espanyol yo di li pou dominiken,men le yon pale ak yon dominiken yo konprann kan menm.Si yo vle,li sifi selman pou n’travay pou devlope peyi n’pou vant nou ka depann de nou epi le n’ap pale y’ap tande nou.Mwen se yon moun m’ap travay jous ko bou pou Amaral fe tout deklarasyon li vle pou lajistis ka remonte ak Rene Preval ak tout ti akolit li yo,ki komanse travay pou fe disparet dosye,pandan y’ap di ke Amaral genyen 3 paspo,se pa vre se manti,li genyen 2 paspo youn li te fe sou gouvenman Aristig la Lot la ki se yon paspo diplomatik delivre pa preval ak eks kolonel Rolan chavan,le lapolis t’ap cheche Amaral tankou chen fou,Preval te oblije fe li domi nan pale a e ba li rapid paspo sa a.Felisitasyon Preval.Mesye m’ap di nou byen Repiblik Dominiken pa yon savann menm jan nou fe ayiti tounen an pou nou ka fe plis kob,m’ap pale ak ou Jean Patrick,ki se reprezantan ti gwoup sa a,mwen pa konnen nou men le mwen jwenn youn nan nou fok mwen di yo sa ki nan ke mwen.Tout transfe lajan ke pale nasyonal fe pou Amaral anrejistre paske se peyi yo genyen,felisitasyon ak dirijan sa yo e klas boujwa yo a.Pandan klas pa nou an kraze ti sak te rete nan elit entelektyel nou an,pitit pa yo ansanm ak mwen nan sendomeng ou nan lot peyi,bon travay piyaje.Pou m’fini m’ap di ou Jean Patrick,le yo fin itilize w,menm Jan konpatriyot Joel Bastien di li,y’ap lage ou ,le sa a w’ap vin kache nan sendomeng e byen mwen menm m’ap fe arete ou, menm jan mwen te jwe rol sitwayen mwen rol patriyot mwen nan ka Amaral la.Li pat fouti twonpe mwen ak berthone jolicoeur li an.Paske menm si mwen neg andeyo,men se nan potoprens mwen te lekol Delma 2 mwenm t’ap viv.Male,Bastien si genyen lot bandi ki kache sendomeng di m pou ka jwenn yo.konsa nou ap di minye nan krim k’ap fet nan peyi a,malgre nou pa ka manyen ote enlektyel yo,men yon jou sa va chanje.

    Répondre
  • 10 janvier 2010 à 3:13 PM
    Permalink

    Pourquoi ne posez-vous pas le vrai problème? Qu’il soit criminel ou voyou, Amaral Duclona reste, en tout cas, citoyen haïtien. Les crimes pour lesquels il est repproché ont été comis en Haïti. Dans ce cas ne revindrait-il pas à la justice haïtienne de se pronnoncer sur cette affaire? Quelque soit le fait repproché à un citoyen français, la France à pour principe de ne pas extrader ses nationaux. Alors pourquoi nous autres nous devons toujours plier l’échine devant ses donneurs de lecçons qui nous demandent de faire ce qu’ils n’auraient jamais fait. Moi en tant que citoyen haïtien, ces genres de connerie me révoltent. Où est notre putain SOUVERAINETE?

    Répondre
  • 11 janvier 2010 à 6:54 AM
    Permalink

    kelkeswa sa yo reproche Amaral la fok nou rekonet li se ayisyen si yon moun bat bravo pou ekstradisyon nan peyi la frans ou te kontan tou pou ekstradisyon Tousen Louvèti tou nan peyi lafrans tou, wi li se se yon gwo kriminel ki merite pini jan lalwa mande li ya, konbyen ayisyen ke Dominiken tiye nan sendomeng, Boyemyen yo tiye sou lanmè nan pwovo,ki jistis ki te gen nan dosye Abnè lwima nan etazini, mesye ann serye pa fè dilatwa mwen mande jistis pou si la yo ki tonbe anba bal asasen kriminel yo men se pa konsa Amaral se yon Ayisyen kidonk si preval bay lajistis fransè dokiman sou zafè Amaral la sekè lajistis nan peyi fè pwèv de febles li nan lot peyi tou anben mesye ok mwen li mwen pat ale benyen nan montana?

    Répondre

Laisser un commentaire

Votre adresse e-mail ne sera pas publiée. Les champs obligatoires sont indiqués avec *