Haïti/Justice-Economie : L’homme d’Affaires, Andy Apaid , frappé d’interdiction de quitter le pays

L’homme d’affaires, André Apaid, a été interdit de quitter le pays ce lundi après-midi en raison du fait que son nom figure  sur la liste rouge dressée par la direction générale des impôts contenant les noms d’une soixantaine de  grands contribuables en délicatesse avec le fisc.

L’homme d’affaires qui s’est fait confisquer son passeport par les autorités de l’Aéroport international Toussaint Louverture, a du rebrousser chemin pour se mettre à la disposition de la Justice en dépit, dit-il, qu’il soit en règle avec le fisc.

« Je suis issu d’une famille  honorable et  respectueuse de  la loi. Ce qui m’est arrivé a une explication. Dans les jours qui viennent, je vous communiquerai les  faits de manière cumulée. Je suis absolument en règle avec le fisc », a laissé entendre Andy Apaid.

L’industriel et l’ancien leader du groupe des 184 a joué un rôle important dans la chute de l’ex président haïtien Jean Bertrand Aristide en 2004.

Image: http://www.moun.com

8 pensées sur “Haïti/Justice-Economie : L’homme d’Affaires, Andy Apaid , frappé d’interdiction de quitter le pays

  • 4 septembre 2012 à 2:34
    Permalink

    chyen ki te bat chyen nwa, se li kap bat chyen blan an

    Répondre
  • 4 septembre 2012 à 3:55
    Permalink

    pou zafe sa se yon divesyon leta ap fe,,,li gen bon kote tou wi ladan li,men jan li fet la pa bon,,kom m tap tande Valery Numa,pou penalite yo chajew 300mil gde,sa vle di peyi a fet kare ap rete nan enfomel…tt sa se pou montre nou ke konferans nasyonal la primodyal,pa gen wout pa bwa,,,

    Répondre
  • 4 septembre 2012 à 5:33
    Permalink

    neg moyen orient sa-ah yo ap kraze peyi ya, yo pa vle peye impot, yap fe kob lan peye min nanm yo miami ou saint-domingue. Yo pa vle peyi ya change pou yo toujou ka komtrole marche yan…c yo ki koze agrikilti en ayiti tombe sou deye. Yo lan mafia. Moun sa-ah yo, vers la fin 19em siecle te ganyen yon president ki tap essaye mete yo deyo lan peye, men amerikain te mande padon pou yo. Pou sa peye d’ayiti fe pou mounn sa-ah yo et yo pa janm ganyen rekonaisans.

    Répondre
  • 4 septembre 2012 à 11:53
    Permalink

    Mwen espere yon jou gen plis moun ki konprann,e ki gen bon sans travay nan gouveneman sa a. kisa sa vle di penalite 300.000 mil goud yon peyi ki pli mal pase la povrete wap chaje moun yo penalite ki pi plis ke yon bisnis ka evalye.
    zafe inpo lokatif sa a se yon b/shit ou chaje moun inpo lokatif nan yon peyi ki gen rout, avek limye, epi lopital, lekol,dlo,pou moun sevi. imajine ou mwen bat bwa mwen fe rout poum fe kay mwen konnye a wap palem de inpo lokatif
    mezanmi sispann toupizi pep Dessalines ba yo lape. ou voye yon machin nan peyi a ki koute ou 3.000 US yo mande ou pou peye 100.000 mil goud pou ou dwan mwen gen inpresyon si se te yon bourik ou tap jwenn yon pi bon deal paske moun sa a ki mete pri sou machin nan pagen oken ide ki vale yon machin.mwen swete pli o grade yo chwazi moun ki konnen machin
    pou fe travay sa a.

    Répondre
  • 4 septembre 2012 à 11:58
    Permalink

    moun san konsyans sa yo makònen ak yon bann vye politisyen kòronpi tet kribich refize kite peyi a fe yon pa. nou te ka di bare yo ,men se pa anyen kap fet vre li pwal genyen kase fey kouvri sa. pov diab HAITI …………!

    Répondre
  • 4 septembre 2012 à 8:17
    Permalink

    m ta renmen konnen si ofisyel yo tou dwe peye taks!
    m sonje gen yon nèg se pandan li ta pral pran pouvwa li te pwofite peye nenpot 3 lane taks li te dwe.

    Di m konbyen senatè ak depite ki peye  »impot locatif » EDH ? etc…. san kote lot moun ki byen souche yo tou.

    M peye tout taks mwen grasadye

    Répondre
  • 5 septembre 2012 à 11:19
    Permalink

    Se pou sa vagabon sa yo toujou ap goumen nan peyi a pou li ka rete jan l ye a pou yo toujou ka fe magogo epui pa depanse yon santim pou peye enpo.Nan penitansye pou sanzave sa yo al fe kek jou le leta deside mett men nan kolet yo( Bann delekan.

    Répondre
  • 5 septembre 2012 à 5:53
    Permalink

    maintenant ce monsieur va lancer le Group 204 pour déchouker Martelly et Lamothe.

    La DGI doit poursuivre sont travail et s`il le faut re auditer les livres de ces entreprises pour assurer que les montants dus sont corrects. CHAK AYISIEN GEN YON GREEN ZANNO KAY OFEV.

    Répondre

Laisser un commentaire

Votre adresse e-mail ne sera pas publiée. Les champs obligatoires sont indiqués avec *